ANTARKTIS: Geologer jobber med fjellene som stikker opp som nunataker av isen, mens glasiologene undersøker isen. Som forskere innhenter vi kunnskap om mange deler av naturmiljøet for at Antarktis skal kunne forvaltes på og ivaretas på best mulig måte.

Det aller meste av kontinentet er dekket av is. Isen er uten tvil det viktigste elementet av naturmiljøet i Antarktis.

fjell med snø og is

STIKKER OPP: Selv om det meste av Antarktis er dekket av is, stikker fjellene opp som små nunataker. Foto: Ane K. Engvik/Norsk Polarinstitutt

90 prosent av verdens is

Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda, og inneholder 90 prosent av all is på jordkloden. Iskappen som dekker det antarktiske kontinentet kan sentralt på sørpolplatået være flere tusen meter tykk. Med kun få centimeter med nedbør i året inne på sørpolplatået, har isen vi går på brukt både tusener og kanskje millioner av år på å bygge seg opp.

Isen er i bevegelse og svært sakte drenerer den nedover kontinentet mot kysten. Glasiologene måler forandringer i isoverflaten, hastigheten isen strømmer med og kan bestemme hvor gammel den er. På den måten overvåker vi isen, for å forstå hvordan den påvirker klimaet og hvordan klimaet påvirker iskappen.

GEOLOGERS PARADIS: Ane K. Engvik er en del av geologiekspedisjonen som undersøker fjellene i Dronning Maud Land. Foto: Synnøve Elvevold/Norsk Polarinstitutt

 

Nunatakene påvirker isen

Selv om det meste av kontinentet er dekket av is, ligger en rekke nunataker og fjellmassiver 100–200 kilometer fra iskanten og strekker seg parallelt med kysten i Dronning Maud Land. Gjennom fjellmassivene i Fimbulheimen finner isen vei som store og mindre isstrømmer som separerer nunatakene.

Isen har formet fjellene, mens fjellene, bergartene og de store strukturene i berggrunnen påvirker isens forløp og strømning. Svake soner i berggrunnen vil lettere graves ut av isen, og dermed bli transportkanal for de største isstrømmene mot havet. Enkelte bergarter forvitrer lettere enn andre, og isens krefter vil få bedre tak i disse. Alt fra grus til store steinblokker plukkes opp av isen, fraktes over lange avstander, og ender som sedimenter i havet utenfor kontinentet.

Les mer: Geologi i Antarktis

I SAKTE FART: Glasiolog Geir Moholdt har kjørt radar på slede bakpå snøskuter for å måle hvor tjukk isen er i områdene rundt Troll forskningsstasjon. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Landskapet under isen

Hvordan landskapet ville se ut i Antarktis uten iskappen kan vi spekulere på. Glasiologene prøver også å avdekke dette. Med radarundersøkelser over isflatene kan de se hvor dypt det er til fjellet under, og på denne måten kartlegge landskapet under isen. Kanskje kan sammenligningen hjem til norske fjorder og fjell, strandflate og løsmasser være med å forstå større deler av bildet. Og ikke minst er forståelsen av isens prosesser i Antarktis med på å lære oss mer om hvordan landskapet i Norge engang ble dannet.

 

RADARMÅLING: Glasiolog Geir Moholdt og ingeniør Ceslav Czyz i gang med radarmålinger i Jutulsessen. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Best forskning med samarbeid

Så var det det å være på ekspedisjon. Å være på ekspedisjon i Antarktis er også møte med mennesker og samarbeid mellom fagfelt. Vi arbeider tett i et ugjestmildt klima og står sammen om felles utfordringer.

Årets Antarktis-sesong har bydd på mange utfordringer. Med uvanlig mye vær over Dronning Maud Land ventet geologer ukesvis på karantenehotell hjemme i Norge før avreisen til den norske forskningsstasjonen. Samtidig arbeidet glasiologene med is-undersøkelser på kanten mot Sørishavet, med kalde uværsdager i teltleir på isbremmen i Antarktis.

Norge er til stede i Antarktis for å innhente kunnskap om naturmiljøet, for å kunne forvalte og ivareta området på best mulig måte. Deriblant er klima, utvikling av iskappen og geologisk kartlegging viktige arbeidsfelt. Når vi jobber i Antarktis er vi små faggrupper som lett har egne fokus, men ekspedisjonen består av flere forskergrupper som sammen dekker naturmiljøet i jordas mest ugjestmilde kontinent.

TETT I TETT: På kontoret på Troll forskningsstasjon jobber geologer og glasiologer side om side. Her er geolog Synnøve Elvevold sammen med glasiolog Geir Moholdt og ingeniør Ceslav Czyz. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt