I dag gikk forskere, teknikere og mannskap om bord på isbryteren «Kronprins Haakon» som ligger ved havna i Tromsø, for å klargjøre seg for fem ukers  tokt til det nordlige Polhavet. Planen er at skipet skal nå 86 grader nord, til Gakkelryggen og Amundsenbassenget, så langt nord som isbryteren aldri tidligere har vært.

TOKTLEDERNE Agneta Fransson (t.h) er leder og Bodil Bluhm er nestleder av det fem uker lange toktet til Polhavet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet skal de neste fem ukene tilbringe tida ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon i regi av forskningsprogrammet Arven etter Nansen, med avreise torsdag 24. august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NP) og Bodil Bluhm (UiT).

Hovedmålet for vårt vitenskapelige oppdrag er å utforske det lite kjente isdekte sentrale arktiske bassenget, med de 4000 meter dype Nansen- og Amundsen-bassengene nord for Svalbard, og Gakkelryggen som skiller dem, hvor vi har få tidligere fysiske, kjemiske og biologiske data.

KLARE FOR POLHAVET 35 forskere og teknikere fra ulike institusjoner deltar på forskningstoktet til det nordlige Polhavet (se navn på deltakerne lenger ned i saken). Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Polhavet endrer seg på grunn av klimaendringer, oppvarming, mer ferskvann, smelting av is og redusert isutbredelse og -tykkelse, samt at det foregår en ekspansjon av atlantiske marine organismer nordover i Polhavet. Vi har begrenset kunnskap om effekten av disse endringene på arktiske økosystemet og atmosfæren-is-havsystemet på regionalt nivå, og hvordan forskjellige regioner er koblet sammen i en pan-arktisk skala. Siden dette toktet er et norsk bidrag til det internasjonale initiativet ‘Synoptic Arctic Survey’ der flere nasjoner utfører lignende målinger samtidig, vil vi bidra til å få kunnskap på pan-arktisk skala.

For dette toktet har vi et spesielt fokus på arbeid på sjøis og de øvre delene av vannsøylen, samt tilkobling til midt- og dypvannssøylen og underliggende sedimenter tidlig på høsten. I tillegg vil vi utforske transport av elementer og organismer fra det sibiriske sokkelhavet gjennom den Transpolare havstrømmen (en fremtredende overflatestrøm som krysser de arktiske bassengene), og derfor går vi inn i Amundsen-bassenget. Eksperimenter om bord er en viktig del av toktet, som har verktøy og er planlagt for å måle og kvantifisere prosesser og hastigheter som produksjon, respirasjon og synking av matpartikler til havbunnen.

PASSKONTROLL I forkant av toktet har deltakerne vært ti dager i karantene. I dag måtte de innom passkontrollen, fordi skipet skal gå inn i internasjonale farvann. Passkontrollen var for anledningen lagt til kaia ved forskningsskipet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Vi har fem vitenskapelige grupper med oss på toktet; fysisk oseanografi og havisfysikk, hav- og iskjemi, lavere trofiskenivåer, prøver av dyreplankton samlet under sjøisen i Polhavet og bunnorganismer og sediment-arbeid. Det vil foregå mange aktiviteter underveis, vi vil for eksempel ta vann- og planktonprøver, gjennomføre isarbeid, prøvetaking i åpne råker i isen, og ta prøver fra havbunnen fra 4000 m til overflaten, med mere.

SIKKERHET Deltakerne har gjennomgått ulike sikkerhetsøvelser før toktet, blant annet har de trent med overlevelsesdrakt, her ved Agneta Fransson (t.v.) og Bodil Bluhm. Foto: Kunuk Lennert / UiT Norges arktiske universitet

Vi skal i fellesskap samle tverrfaglige prøver og data på fem lange prosess-stasjoner og omtrent et dusin kortere stasjoner, som strekker seg nordover fra den tidligere nordligste stasjonen i det nordlige Barentshavet til omtrent 86 grader nord. Dette er hvor langt nord oppdagelsesreisende og forsker Fritdjof Nansen kom under sin berømte Fram-ekspedisjon som han kom tilbake fra for 125 år siden – vi er glade for å følge i hans fotspor, les mer i forskning.no-artikkelen Tre gode grunner til å besøke Arktis i 2021 

Under toktet i Polhavet skal deltakerne blogge for forskning.no 

Deltakerne på toktet er delt inn i grupper etter forskningstema/hovedarbeidsoppgaver: 

Toktleder Agneta Fransson (NP)

Toktleder/nestleder Bodil Bluhm (UiT)

Sikkerhetsvakt Erik Hellerud (NP)

Sikkerhetsvakt Kunuk Lenners (UiT)

Teknisk støtte/ingeniør Marius Bratrein (NP)

Havisgruppa

Karens Assmann (HI)  
Adam Steer (NP)
Anca Cristea (NP)
Zoe Koenig (UiB)
Øyvind Lundesgaard (NP)

Kjemigruppa

Melissa Chierici (HI)
Bonnie Raffel (NP)
Nicolas Sanchez (NTNU)
Griselda Ortiz (UiT)
Tomasz Cieliski (NTNU)

Lavere trofiske nivåer

Miriam Marquardt (UiT)
Marti Arumi (UiT)
Even Sletteng Garvang (UiO)
Wenche Eikrem (NIVA)
Anna Vader (UNIS)
Jessie Gardner (UiT)
Iliana-Vasiliki Ntinou (UiB)
Selina Våge (UiB)

Dyreplankton og pelagisk fisk

Khuong Dinh (UiO)
Amalie Marie Bårnås Gravelle (UiO)
Camilla Svensen (UiT)
Anette Wold (NP)
Christine Gawinski (UiT)
Nadjejda Espinel (NP)

Bunnorganismer og sediment-arbeid

Amanda Ziegler (UiT)
Arunima Sen (Nord universitet)
Birte Katarina Schuppe (HI)
Christine Lockwood-Ireland (UiT)

Helikopterteamet

Magne Palmesen (Airlift)
Kenneth Buvik (Airlift)

HI = Havforskningsinstituttet 

NP = Norsk Polarinstitutt 

UiT = UiT Norges arktiske universitetet 

UiO = Universitetet i Oslo 

UiB = Universitetet i Bergen 

Nord = Nord universitet 

NTNU = Norges tekniske naturvitenskapelige universitet 

NIVA = Norsk institutt for vannforskning 

UNIS = Universitetssenteret på Svalbard