I 40 år har Geir Wing Gabrielsen forsket på sjøfugl ved Norsk Polarinstitutt. De senere år har han engasjert seg sterkt i hvordan plastforurensning påvirker fugler i arktiske strøk. Samtidig er han en svært dreven formilder og opptatt av at kunnskap når ut.

Geir Wing Gabrielsen på plass i Ny-Ålesund på Svalbard hvor han tilbringer hver sommer på feltarbeid. Foto: Kjell Tore Hansen / Norsk Polarinstitutt

Alder: 65 år

Utdanning: Hovedfag i fysiologi på studier av fryktresponser hos liryper og svalbardryper (UiTø). Doktorgrad på studier av sjøfuglers tilpasninger til å leve i Arktis,  samt deres energiforbruk og matkonsum (UiTø).

Stilling: Seksjonsleder og seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, samt Prof. II ved Universitetssenteret Svalbard (UNIS)  

Nyutdannet forsker på feltarbeid på Svalbard i 1986. Foto: Norsk Polarinstitutt

Som seksjonsleder har jeg det administrative ansvar for forskere som jobber med miljøgifter, plastforurensning, havforsuring, effekter av klimaendringer i isfylte farvann samt modellering.

Som seniorforsker jobber jeg med forskning knyttet til kartlegging av nye miljøgifter, studier av miljøgifter i marine næringskjeder og studier av effekter av miljøgifter på sjøfugler. I de senere år har jeg engasjert meg sterkt i forskning knyttet til effekter av plastforurensning på sjøfugler og marine pattedyr. Jeg har også jobbet med studier knyttet til effekter av klimaendringer på sjøfugler. Tidlig i min karriere gjennomførte jeg adferd- og fysiologiske studier av ryper, gås og sjøfugler på Svalbard. Under arbeidet med min dr.grad gjorde jeg studier av hvordan ulike sjøfuglarter er tilpasset et liv i Arktis samt deres daglige energi-forbruk.

Som foreleser, har jeg siden oppstart av UNIS i 1993, undervist studenter i emnene marin økologi og fysiologi, miljøgifter, plastforurensning, klimaendringer og forvaltning. Jeg har til nå veileder ca. 75 masterstudenter og 15 doktorstudenter fra inn- og utland. 

Fuglefjell på Bjørnøya. Noen av polarlomviene er fullstendig dekket av snø (kun pustehullene vises), mens andre har hodet så vidt over snøen som dekker fjellhylla hvor de ruger sine egg. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

I løpet av disse årene, er det noen spesielle hendelser du vil trekke frem?

Bjørnøya: Under mitt feltopphold på Bjørnøya (Revdalen) sommeren 2004 ble vi overrasket av en snøstorm som varte fra kveld til morgen. Det la seg mye snø i løpet av natten som dekket reirene til polarlomvi, krykkjer og havhester som ruget sine egg i reir i fuglefjellet. Jeg gikk tidlig ut av hytten i Revdalen om morgenen for å se hvordan fuglene hadde klart seg i snøstormen. Jeg så at polarlomviene som lå i den øvre delen av fuglefjellet var fullstendig dekket av snø (bare noen pustehull i snøen hvor de stod med egget mellom føttene). Krykkjer og havhester som hekket nedenfor polarlomviene i fuglefjellet lå tett på sine reir og var bare delvis dekket av snø. Det å se hvor godt disse sjøfuglene var tilpasset det å kunne klare seg gjennom denne snøstormen var svært imponerende.

Kongsfjorden: Havhestens er min favoritt av sjøfuglene. Dens lave metabolisme, en godt isolert fjærdrakt og bruk av olje som energikilde gjør at den kan klare seg i lange perioder på fjellhylla uten å måtte spise. Under mine feltarbeid i Kongsfjorden sommer og høst har jeg ved flere anledninger kunne studere havhesten på nært hold når de «mesker» seg på krill eller fisk som kommer til overflaten i store stimer. Like fasinerende er det å se ungene til havhesten i september seiler ut fra reiret og oppholder seg ute i Kongsfjorden når det er dannet et tynt islag på fjorden. Det å kunne være så nær havhestene når dette skjer, er en utrolig naturopplevelse. Havhesten er tilpasset til å leve i ekstreme omgivelser, og det gjør at den klarer seg gjennom vinteren når kulde, snø og mørke rår på Svalbard.   

Sammen med forfatter Kirsti Blom har Geir Wing Gabrielsen skrevet to faktabøker knyttet til sjøfugl, den siste tar for seg temaet søppelplasten i havet. Denne boka er blitt oversatt til mange språk. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Beste med jobben: Det å kunne være på feltarbeid på Svalbard hvert år (i 40 år) har gitt meg store naturopplevelser i en fantastisk natur og nærkontakt med mange dyrearter. Det å kunne gjennomføre studier i et område over flere år gjør at en får en unik innsikt i de endringer som skjer med Svalbardnaturen. Endringene som kan skyldes økt ferdsel, klimaendringer og forurensning, dokumenteres blant annet gjennom foto, og på den måten bidrar jeg med viktig kunnskap som kan hjelpe til med å bevare naturmiljøet i Arktis. Jeg er privilegert som har en jobb hvor jeg hver dag møter nye og spennende faglige utfordringer. Jeg er også privilegert fordi jeg jobber sammen med dyktige studenter og kolleger som alle bidrar til å fremskaffe kunnskaper som kan brukes av myndigheten til å forvalte naturmiljøet i Arktis.       

Se film! Gjennom NRKs nye tv-serie skal to skolelever sommeren 2021 bli med forsker Geir Wing Gabrielsen på tokt rundt Svalbard. Her er Malin Kvaal Bergland på Svalbard for aller første gang, og får nærkontakt med en krykkje. (Filmet av Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt).