For første gang på 16 år skal et lasteskip bringe forsyninger fra Tromsø og helt til Troll i Antarktis.

Når «Silver Arctic» seiler sørover fra Tromsø, bidrar skipet til å videreføre byens polartradisjoner til havs, minnet direktør Ole Arve Misund om under en markering på kaia i går. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Tirsdag formiddag ligger lasteskipet «Silver Arctic» til kai i Tromsø, men om få timer skal den sette kursen sørover til iskanten i Antarktis.

Om bord er kontainere med forsyninger som mat, utstyr og drivstoff, i tillegg til kjøretøy, til den norske forskningsstasjonen Troll. I romjula  skal skipet være fremme ved iskanten, og da skal alt lastes opp på isbremmen før det fraktes videre med trekkvogner innover og oppover i kontinentet, til Troll-stasjonen, som ligger cirka 250 km fra kysten av Dronning Maud Land.

En slik transsportøkt over isen tar gjerne flere dager.

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen deltok i markeringen på kaia, sammen med representanter fra UiT Norges arktiske universitet, rederiet Silver Liner, Northshore, Tromsø havn og Norsk Polarinstitutt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Ishavsskuter fra Tromsø

Når «Silver Arctic» seiler sørover fra Ishavsbyen, bidrar skipet til å videreføre byens polartradisjoner til havs, minnet polarinstituttets direktør Ole Arve Misund om, under en markering på kaia i Tromsø i går, forut for skipets avgang sørover.

– På 1950-tallet gikk ishavsskuter fra Tromsø med forsyninger til de norske ekspedisjonene til Antarktis.

Den første storstilte internasjonale vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis, Maudheim-ekspedisjonen, brukte fangstskuta «Norsel» fra Tromsø og den erfarne ishavsskipperen Guttorm Jacobsen for å frakte folk og forsyninger sørover, i krevende polar natur og vær.  

– Vi har hatt Troll som helårsstasjon i mange år, og vi har forsynt den fra Nord-Europa med store båter med isgående egenskaper. Nå er vi så heldige at vi har en avtale om å bruke en båt med lokal tilknytning til rederi i Tromsø. Dette skal bli en årlig foretredelse, sa Misund.

Fangstskuta «Norsel» fra Tromsø førte mannskap og forsyninger sørover til Antarktis. Her losses et fly fra skipet under Maudheim-ekspedisjonen 1949 til 1952. Foto: Harald Ulrik Sverdrup / Norsk Polarinstitutt

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen deltok også i markeringen.

– Det er viktig å vise at Tromsø er hovedstaden for polar forskning, sa ordføreren.

UiT-rektor Dag Rune Olsen vektla hvor viktig sjøfart er og har vært for Norge, både vitenskapelig og kommersielt.

– Å stå på kaikanten og se på skip som skal nord eller sør på kloden, er en viktig del av det Norge dypest sett handler om. Vi har vært en sjøfartsnasjon, som har drevet kommersielt, men også en utforskernasjon, som vil forstå noen av de meste ekstreme naturforholdene på kloden.

UiT-rektor Dag Rune Olsen fremmet hvor viktig sjøfart er og har vært for Norge, både vitenskapelig og kommersielt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Fra sommerdrift til helårig

Det er mer enn 30 år siden Troll-stasjonen så dagens lys. Den gangen var stasjonen bare egnet til bruk under den korte og hektiske antarktiske sommeren.

Men med årene er Troll omgjort til en helårsstasjon, om vinteren driftes den av seks overvintrere, mens om sommeren, som vi nå går inn, fylles stasjonen med forskere og øvrig personell. På det meste kan stasjonen huse rundt 50 personer.

– Forsyningene er helt sentrale for å drifte Troll, som vår nasjonale forskningsplattform i Antarktis, og med det sikre trygge og gode forhold for forskningsaktiviteten, sier programleder for Antarktis, Birgit Njåstad ved Norsk Polarinstitutt.

  • Se filmsnutt av når kokken på Troll pakker matforsyninger som skal fraktes med «Silver Arctic»

– Forsyningene er helt sentrale for å drifte Troll,  understreker programleder for Antarktis, Birgit Njåstad. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Lossestedet kalvet

Hvert år siden stasjonen ble etablert, har isgående fartøy fraktet forsyningene sørover til isbremmen i Dronning Maud Land. Men i år gikk ikke alt etter planen. Losseplassen som er brukt, kalvet av tidligere i høst, og det var ikke lenger hverken mulig eller trygt å bruke området til lossing.

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» ble derfor hyret inn om støttefartøy.

Nå skal et nytt lossested etableres og «Kronprins Haakon», som er et isbrytende forskningsskip, skal hjelpe «Silver Arctic» med å finne fram til nytt lossested, slik at alt utstyret kan losses til iskanten, og fraktes videre til Troll.

Isbremmen der forsyningene til Troll losses, kan være opp mot 15 meter høy på lossestedet. Dette bildet viser forskyningsskipet «Malik Arctica» ved lossestedet i Dronning Maud Land sist Antarktis-sommer. Foto: Julius Lauber / Norsk Polarinstitutt

Forsker fra skipet

«Silver Arctic» eies av det Bergen-baserte rederiet Silver Liner. Silver Liner opererer i et rederisamarbeid med Silver Sea i Bergen, Fjord Shipping i Måløy og Northshore i Tromsø.

Avtalen om å bruke skipet inkluderer at forskere kan være med på overfarten, gjøre studier i Sørishavet og foreta målinger på iskanten når skipet er fremme i Antarktis.

Store forsyninger med mat, utstyr og drivstoff sendes sjøveien til Antarktis hvert år. I lasterommet på «Silver Arctic» oppbevares nye trekkvogner og andre maskiner som skal til Troll. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt   

Økosystem i endring 

Forskerne har store oppgaver foran seg. Klodens sørligste hav er lite undersøkt. Det mangler viktig kunnskap om hvordan artslivet, fra bunn til topp i næringskjeden, påvirkes av global oppvarming. I tillegg finnes den største ismassen i verden i Antarktis, som utgjør omlag 90 prosent av jordas ferskvannis.

Det er enorme mengder is som potensielt kan smelte og bidra til ytterligere endringer i økosystemet.

– Vi mangler spesielt kunnskap om økosystemene og derfor vil vi i år konsentrere oss om å samle inn data innenfor dette feltet,  sier forsker Sebastien Moreau fra polarinstituttet.

– Vi mangler spesielt kunnskap om økosystemene i Sørishavet, sier forsker Sebastien Moreau. Foto: Tore Hattermann / Norsk Polarinstitutt 

To forskere og en ingeniør skal fly sørover til Troll via Cape Town, og gå ombord på «Silver Arctic» i Antarktis. På ferden nordover skal de ut på isen og samle inn haviskjerner, gjøre observasjoner fra sjøpattedyr og sjøfugler, og hente inn krilldata med skipets ekkolodd.

– Forsyningsskipet gir oss en unik mulighet til å samle inn data og bygge viktige tidsserier for å bedre forstå virkningene av klimaendringene, sier Moreau.

Forskerne skal blant annet hente data om krill med ekkolodd. Dette bildet er fra 2019 da forskningsskipet «Kronprins Haakon» var på tokt til Sørishavet. Foto: Rudi Caeyers / UiT Norges arktiske universitet 

Nøkkel-lokalitet 

Det veldige området rundt Sørpolen er helt sentralt med tanke på framtidige klimaendringer, økning av havnivå og global matforsyning. Kunnskap om hvordan Antarktis påvirker globale systemer kan ikke overdrives. Den er i vår alles interesse, understreker Misund.

bygninger i en strandkant

Troll er viktig for framtidige klimaendringer, økning av havnivå og global matforsyning. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt 

I dette arbeidet spiller Troll-stasjonen en avgjørende rolle, som en nøkkel-lokalitet. 

– Troll er svært sentral i forskningssammenheng. De store ismassene i verden ligger i Antarktis, og å følge med på utviklingen av dem er viktig for å blant annet studere endringer i økosystemet og forutse havnivåstigning etter hvert som isen smelter. 

– I tillegg har KSAT antenner i Antarktis, som er viktig for værmeldinger i Nord-Europa og Nord-Amerika, og dette må drives på daglig basis fra Troll, og er noe som overvintrerne har som sentral oppgave på vinteren, sier Ole Arve Misund.

 Direktør for operasjon- og logistikk John Guldahl (t.v.), programleder Birgit Njåstad og direktør Ole Arve Misund, alle fra Norsk Polarinstitutt, foran «Silver Arctic» på kaia i Tromsø. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt