Gamle flybilder forteller Svalbard-breenes dystre historie

Et unikt stykke klimahistorie ble nylig publisert i tidsskriftet Nature, ført i pennen av to forskere og en topograf fra Norsk Polarinstitutt, og kolleger fra samarbeidende institusjoner.

I studiet dokumenteres det for første gang eksakt hvor inngripende klimaendringene har vært på isbreer i Arktis, nesten hundre år tilbake i tid.

Første kartlegging fra fly 

Studiet bygger på over 5500 flybilder, tatt under den første flykartleggingen av Svalbard, i årene 1936 og 1938.

I de korte og lyse, men tidvis værharde polarsomrene, manøvrerte det åpne propellflyet over øygruppen mens det ble fotografert fra ulike vinkler. 

Kartleggingen ble ledet av den norske topografen og polfareren Bernhard Luncke. I løpet av disse årene ble det meste av Svalbards over 60 000 km2 store overflate fotografert.

Stoppet av krigen

Kartlegginga hadde sin bakgrunn i ønsket om norsk næringsvirksomhet på Svalbard, og var særlig rettet mot utnyttelsen av kullforekomstene på øygruppen. De nye kartene skulle komme godt med i dette planarbeidet.

Straks flyfotoene fra 1936, og etter hvert 1938, var tilgjengelige begynte arbeidet med å konstruere kart. Men nazistenes invasjon av Norge gjorde at kartarbeidet stoppet opp under krigen, fordi okkupasjonsmakten gjorde beslag på utstyret som ble brukt. 

– Da krigen sluttet, startet arbeidet opp igjen, og en god del av Spitsbergens sørlige og vestlige områder ble kartlagt. Fra 1960-tallet ble nye flyfotograferinger utført med nye kamerasystemer, og bildene fra 1936 og 1938 ble ikke lenger benyttet i kartleggingen, forteller topograf og medforfatter av studien, Harald Faste Aas ved polarinstituttet.

Digitaliserte samlingen

Da polarinstituttet flyttet til Tromsø for over tjue år siden, ble hele flyfotosamlingen tatt med nordover, og lagret i et egnet klimarom for best mulig bevaring.

I 2013 fikk instituttet tilgang på en flyfotoskanner og satte dermed i gang en større digitalisering av det gamle arkivet, utført av topografen Bernt Bye. 

Siden har alle bildene fra 1936 og 1938, samt en god del nyere bilder basert på film, blitt digitalisert.

Rekonstruerte fortidens breer

Det er denne bildesamlingen som ligger til grunn for isbrestudien til en liten gruppe forskere fra USA, Norge og Sverge, med isbreforsker Jack Kohler og studenten Emily Geyman fra Norsk Polarinstitutt, i spissen.

Sammen har de rekonstruert samtlige av Svalbards isbreer med utgangspunkt i fotosamlingen fra 1936 og 1938, og sammenlignet de med nyere digitale terrengmodeller basert på flyfoto av isbreene tatt i perioden 2008-2012, produsert av kartseksjonen ved polarinstituttet.

Inngripende endringer 

Studier av isbreenes utvikling er høyst aktuelt. De siste tiårene har breene krympet i et urovekkende høyt tempo, grunnet global oppvarming som slår ned med full styrke på klodens ytterpunkter, Arktis og Antarktis.

Dette fører til at havnivået stiger, økosystem svekkes og verdifulle arter går tapt, og som er bredt dokumentert i studier, oppsummert i blant annet FNs klimarapporter.

Lagde digitale terrengmodeller  

Det ble et nitid arbeid å sammenligne de gamle med nyere isbrebilder. Omtrent 60 prosent av Svalbards landareal er dekket av isbreer, og det anslås at det finnes over 1500 isbreer større en 1 km2 på øygruppen.

Men ved bruk av avanserte dataprogrammer klarte forskerne å lage digitale terrengmodeller av isbreene. Slik kunne de inngående studere breenes geometri, og sammenligne utviklingen av den over tid. 

– Etter hvert som vi rekonstruerte flere og flere isbreer, begynte vi å se et mønster, at breene hadde endret seg betydelig fra 1936 og frem til i dag, sier Emily Geyman.

Bidrar til havnivåstigning

Forskerne fant en sterk sammenheng mellom gjennomsnittlig sommertemperatur og endring i breoverflatehøyden over hele Svalbard.  

I perioden mellom 1936 og 2010 er istykkelsen på Svalbards breer redusert med i gjennomsnitt 25 meter i høyden. Dette tilsvarer en reduksjon av brearealet på ti prosent, som utgjør 1,4 prosent økning av det globale havnivået.

– Rekonstruksjonene våre forteller hvor inngripende klimaendringene har vært på Svalbard, sier Geyman.

Smeltingen fortsetter

Men forskerne stoppet ikke der. De beregnet også fremtidige endringer i isbreoverflatehøyden, i lys av forventet temperaturøkning på Svalbard. Det vil gå hardt ut over isbreene.

– I 2100 vil breisen smelte 2-3 ganger så raskt sammenlignet med perioden 1936-2010, det vil si fra cirka 70-90 cm per år, sier Jack Kohler.

Denne trenden er i samsvar med isbreer ellers i verden og utviklingen i Arktis som helhet. Isbreer vil tynnes ut raskere dette århundret enn hva de gjorde i forrige. Det er varmere temperaturer, mer smelting enn snøfall og økt kalving av isbreene som regnes som årsaker til  reduksjonen i isbremassene.

Flybilder gir klimasvar 

Topograf Harald Faste Aas er ikke overrasket over at mengder med gamle flybilder kan avsløre både fortiden og fremtiden til disse arktiske isbreene.

– Dette viser at flyfoto er egnet til mye mer enn topografisk kartlegging. I mine snart 25 år ved polarinstituttet har jeg mottatt en rekke henvendelser på ønsker om å bruke flybilder til ulike formål. I mange av tilfellene har bruken dreid seg om klimaforskning i en eller annen form, herunder isbreforskning, men fokus har også vært på kysterosjon, vegetasjon, kulturminner, terrengslitasje etter turister, samt telling av ulike dyrearter som sel og hvalross.

Isbreforsker Jack Kohler er mektig imponert over hvordan topografen Bernhard Luncke og teamet manøvrerte seg frem i lufta over det veldige Svalbard-landskapet, i kartleggingens øyemed. 

– Luncke skriver i sine nedtegnelser at om bord i flyene var de to sett førere og mekanikere, som skiftet på å være med, men fotografen var med hver gang. På tåkedagene tok de først igjen den forsømte søvnen, etterpå var det overhaling av motoren og prøvefremkalling av film. For en bragd det hele var! 

Kilder: 

Geyam E.C.,  van Pelt W., Maloof A., Faste Aas H. & Kohler J.: Historical glacier change on Svalbard predicts doubling of mass loss by 2100, Nature, 2022 

Meddelelsene nr 34. «Luftkartlegningen på Svalbard 1936», Norsk Polarinstitutt (Tidligere Norges Svabard og Ishavs-undersøkelser) 

Norsk Polarinstitutts bildearkiv  

polarhistorie.no 

Om FNs klimapanel og klimarapporter (via Miljødirektoratet) 

Status klimaendringer (via Miljødirektoratet)

www.npolar.no